Den hydrologiske syklusen er en kontinuerlig prosess der vann beveger seg mellom atmosfæren, vannmasser, land og underjordiske lag.

Hydrologer studerer og måler denne prosessen for å forstå hvordan vannforflytning påvirker klima, miljø, og menneskelig aktivitet.

Dette gjøres for å sikre bærekraftig vannforvaltning, forutse ekstremvær og ikke minst kunne forstå miljøendringene bedre.

Hvor kommer vannet fra?

Vannets kretsløp består av flere nøkkelprosesser:

•
Fordampning: Vann fra hav, innsjøer og elver fordamper til atmosfæren.
•
Kondensasjon: Vanndamp kjøles ned og danner skyer.
•
Nedbør: Vann faller tilbake til jorden i form av regn, snø eller hagl.
•
Infiltrasjon: Vann trenger inn i bakken og danner grunnvann.
•
Avrenning: Vann fra snøsmelting og regn strømmer til elver og innsjøer.

Hydrologer måler disse prosessene for å forstå hvordan vann beveger seg gjennom kretsløpet.

Gjennom grunnvannet

Man tenker kanskje at elvene våre får nedbøren direkte, men den går gjerne veien om mark- og grunnvannsmagasiner.

Hvordan vet vi hvor mye som er på vei?

Hydrologer bruker satellitter og radar til å overvåke skyer og atmosfæriske forhold. Data fra disse instrumentene gir informasjon om vanndampens konsentrasjon i atmosfæren og hvordan den omdannes til nedbør. Nedbøren kan vi måle blant annet gjennom:

•
Analoge regnmålere: Enkle verktøy som samler og måler mengden regn.
•
Doppler-radar: Avanserte radarsystemer som kartlegger nedbørsmønstre over store områder.
•
Satellittbaserte mikrobølgemålinger
•
Trykkbaserte snømålinger
•
Ultrasoniske og optiske sensorer

For å måle hvor mye vann som infiltrerer inn i jordsmonnet, bruker hydrologer jordfuktighetssensorer og prøver som analyserer jordens absorpsjonsevne.

Grunnvann måles ved hjelp av:

•
Piezometre: Rør som settes ned i bakken for å måle vannstanden i grunnvannsreservoarer.
•
Elektriske sonder: Instrumenter som kartlegger vannets bevegelser under bakken.

Vannføringsmålinger

Hydrologer bruker strømmålersystemer som måler vannets hastighet og volum i elver og bekker. Disse dataene hjelper til med å forstå hvordan vannet beveger seg gjennom landskapet.

Tilsig har blant annet utplassert omkring 200 målepunkter for en av våre største kunder i kraftbransjen, med innsparinger i millionklassen.

Her bruker både NVE, forskningsmiljøer som SINTEF og de ulike kommersielle kraftselskapene en mengde ulike instrumenter og målemetoder for å sikre seg så gode data som mulig.

Det kan være alt fra akustisk doppler festet til en båt, såkalt flygel - rotasjonspropeller som står fast i vannet og måler 10-15 punkter på tvers av elvens bredde for å sikre et tverrsnitt, måling av salinitet (saltinnhold) eller utslipp av fargestoffer som deretter fanges opp av sensorikk.

En sensor er et instrument som registrerer en eller flere variabler.

Tilsig tilbyr flere typer sensormålinger, både visuelle (kamera) og vannstand og vannhastighetsmålinger sendt inn til dashbordet, IT-systemet eller en tredjepartsleverandør ( som f.eks. SCADA).

For å få disse målingene systematisert, sender vi dataene via dataloggere som sender via 5G-nettet.

Vi bruker IoT-teknologi utelukkende utviklet og produsert i Norge.

Etter å ha foretatt nøyaktige analyser i felt, foreslår vi hvor vi skal sette ut våre sensorer og måleinstrumenter, som deretter blir sendt via dataloggere inn til ditt system.

For å vite nøyaktig hvor man bør sette ut slike loggere, er det avgjørende å ha kompetanse og kunnskap om hele vannets kretsløp.

Vi samarbeider med hydrologer og forskere, og vi kombinerer kvantitative data med modeller for å forutse hvordan klimaendringer, urbanisering og andre faktorer påvirker vannets kretsløp. Denne forskningen hjelper med å:

•
Forebygge oversvømmelser og tørke.
•
Forvalte vannressurser effektivt.
•
Forstå globale miljøforandringer.
•
Få nøyaktige prognoser for vannføring
•
Kunne ta kvalifiserte valg

Vil du vite mer om hva vi kan levere?